Enter the content which will be displayed in sticky bar
CALL FOR A TOUR: 1-000-000-8000

Cookie Sings Yiddish

Catalog ID
STM-340
Recording Type
CD
Languages

Cookie Sings Yiddish

 13 Tracks   Add songs to playlist
  • Mayn Yiddishe Meydele - Sheyn Vi Di Levone

    Sheyn vi di levone,
    Likhtik vi di shtern,
    Fun himl a matone,
    Bistu mir tzugeshikt!
    vayl/mayn glik hob ikh gevunen,
    Ven ikh hob dikh gefunen,
    Sheyn vi toyznt zunen
    hostu/hot mayn hartz baglikt.

    Chorus
    Dayne tzeyndelekh,
    vays vi perelekh,
    Mit dayne sheyne oygn,
    Dayne heyndelekh, dayne herelekh,
    Hot mikh tzugetzoygn.

    Der moykh is mir tzumisht,
    Ikh gey arum tzukhisht,
    Khveys aleyn nit vos ikh vil,
    Ikh shem zikh, ikh bin royt.
    Di tzung is bay mir toyt,
    Ikh ken nit zogn, vos ikh vil,
    Du bist arayn tzu mir,
    In hartzn oyf kvartir.
    Khtrakh vi tzu zogn dir,
    Az du bist…

    Sheyn vi di levone,
    Likhtik vi di shtern,
    Fun himl a matone,
    Bistu mir tzugeshikt!
    vayl/mayn glik hob ikh gevunen,
    Ven ikh hob dikh gefunen,
    Sheyn vi toyznt zunen
    hostu/hot mayn hartz baglikt.

  • Papirosn

    פּאַפּיראָסן

    אַ קאַלטע נאַכט אַ נעפּלדיקע פֿינצטער אומעטום
    שטייט אַ ייִנגעלע פֿאַרטרויערט און קוקט זיך אַרום
    פֿון רעגן שיצט אים נאָר אַ וואַנט
    אַ קאָשיקל האַלט ער אין האַנט
    און זייַנע אויגן בעטן יעדן שטום
    איך האָב שוין ניט קיין כּוח מער אַרומצוגיין אין גאַס
    הונגעריק און אָפּגעריסן פֿון דעם רעגן נאַס
    איך שלעפּ אַרום זיך פֿון באַגינען
    קיינער גיט נישט צו פֿאַרדינען
    אַלע לאַכן מאַכן פֿון מיר שפּאַס

    קופּיטיע קויפֿט זשע קויפֿט זשע פּאַפּיראָסן
    טרוקענע פֿון רעגן נישט פֿאַרגאָסן
    ‫קויפֿט זשע ביליק בנאמנות‬
    קויפֿט און האָט אויף מיר רחמנות
    ראַטעוועט פֿון הונגער מיך אַצינד
    קופּיטיע קויפֿט זשע שוועבעלאַך אַנטיקן
    דערמיט ווערט איר אַ ‫יתומל דערקוויקן
    אומזיסט מייַן שרייַען און מייַן לויפֿן
    קיינער וויל בייַ מיר ניט קויפֿן
    אויסגיין וועל איך מוזן ווי אַ הונט

    מייַן טאַטע אין מלחמה האָט פֿאַרלוירן זייַנע הענט
    מייַן מאַמע האָט די צרות מער אויסהאַלטן נישט געקענט
    יונג אין קבֿר זי געטריבן
    בין איך אויף דער וועלט פֿאַרבליבן
    אומגליקלעך און עלנט ווי אַ שטיין
    ברעקלעך קלייַב איך אויף צום עסן אויף דעם אַלטן מאַרק
    אַ האַרטע באַנק איז מייַן געלעגער אין דעם קאַלטן פּאַרק
    אין דערצו די פּאָליציאַנטן
    שלאָגן מיך מיט שווערדן קאַנטן
    ס העלפֿט ניט מייַן בעטן מייַן געוויין

    קופּיטיע קויפֿט זשע

    איך האָב געהאַט אַ שוועסטערל אַ קינד פֿון דער נאַטור
    מיט מיר צוזאַמען זיך געשלעפּט האָט זי אַ גאַנץ יאָר
    מיט איר געווען איז מיר פֿיל גרינגער
    לייַכטער ווערן פֿלעגט דער הונגער
    ווען איך פֿלעג אַ קוק טאָן נאָר אויף איר
    מיטאַמאָל געוואָרן איז זי שוואַך און זייער קראַנק
    אויף מייַנע הענט איז זי געשטאָרבן אויף אַ גאַסן באַנק
    און אַז איך האָב זי פֿאַרלוירן
    האָב איך אַלץ אָנגעוווירן
    זאָל דער טויט שוין קומען אויך צו מיר

    קופּיטיע קויפֿט זשע

    PAPIROSN
    A kalte nakht, a nebldike finster umetum
    sheyt a yingele fartroiert un kukt zikh arum
    Fun regn shtist im hor a vant,
    A koshikl trogt er in hant,
    un zayne oygn betn yedn shtum

    Ikh hob shoyn nit keyn koyekh mer
    arumtsugeyn in gaz, hungerig un
    opgerizn fun dem regn naz.
    Ikh shlep arum zikh fun baginen,
    keyner git nisht tsu fardinen,
    ale lakhn, makhn fun mir shpaz.

    Kupitye koyft zhe, koyft zhe papirosn,
    trukene fun regn nisht fargozn.
    Koyft she bilik benemones,
    koyft un hot oyf mir rakhmones,
    ratevet fun hunger mikh atsind..
    Kupitye koyft she shvebelakh antikn,
    dermit verd ir a yosiml derkvikn.
    Umzizt mayn shrayen un mayn loyfn,
    keyner vil bay mir nit koyfn,
    oysgeyn vel ikh muzn vi a hunt.

    Mayn tate in milkhome hot farloyrn zayne hent,
    mayn mame hot di tsores mer oyshaltn nisht gekent.
    Yung in keyver zi getribn,
    bin ikh oyf der velt farblibn,
    ungliklekh un elnt vi a shteyn.
    Breklekh klayb ikh oyf tsum ezn
    oyf dem kaltn mark,
    a harte bank iz mayn geleger in dem kaltn park.
    In dertsu di politziantn, shlog mikh shvern kantn,
    z’helft nit mayn betn, mayn geveyn.

    Ikh hob gehat a shvesterl, a kind fun der natur,
    mit mir tsusamen zikh geshlept hot zi a gants yor.
    Mit ir geven iz mir fil gringer, laykhter vern flegt
    der hunger, ven ikh fleg a kuk ton nor oyf ir.
    Mit amol gevorn iz zi shvakh un zeyer krank,
    oyf mayne hent iz zi geshtorbn oyf a gazn-bank.
    Un az ikh hob zi farloyrn, hob ikh alts ongevoyrn,
    zol der toyt shoyn kumen oykh tsu mir.

    Nobody gives me any earnings,
    everyone laughs and makes fun of me

    Buy my cigarettes!
    Dry ones, not wet from the rain
    Buy real cheap,
    Buy and have pity on me.
    Save me from hunger now
    Buy my matches, wonderful ones, the best,
    and with that you will uplift an orphan.
    My screaming and my running will be for naught.
    Nobody wants to buy from me-
    I will have to perish like a dog.

    My father lost his hands in the war
    My mother couldn’t bear her troubles
    anymore
    And was driven to her grave at a young age
    I was left on this earth unhappy and alone like a stone
    I gather crumbs to eat in the *c*old market
    A hard bench in the cold park is my bed
    and on top of that, the police
    beat me with the edges of their swords and sticks
    my pleas and my cries are of no use.

    I had a little sister, a child of nature
    Together we shlepped around for an entire year.
    When with her, it was much easier for me.
    My hunger’d weaken when I glanced at her
    Suddenly she became weak and sick
    died in my arms on a street bench
    And when I lost her I lost everything
    Let death come already for me, too.

  • Eyshes - Khayel

    Eishet Chayil mi yimtza, vrachok mi’pninim michrah.
    Batach bah lev ba’alah, vshalal lo yechsar. G’malathu tov v’lo ra kol y’mei chayeha.
    Darsha tsemer ufishtim, vata’as b’chefetz kapeha.
    Hay’tah ka-oniyot socher, mimerchak tavi lachma.
    Vatakom b’od laila, V’titen teref l’veitah v’chok l’na’aroteha.
    Zam’mah sadeh v’tikachehu, mi’pri khapeha nat’ah karem.
    Chag’rah b’oz motneha, vat’ametz z’ro’oteha.
    Ta’ama ki tov sachrah, lo yichbe valayla nerah.
    Yadeha shilcha v’kishor, v’khapeha tam’chu phalech.
    Kapah par’sah l’ani, v’yadehah shil’cha la-evyon.
    Lo tira l’veitah mishaleg, ki khol beitah lavush shanim.
    Marvadim as’tah lah, shesh v’argaman l’vushah.
    Nodah bash’arim ba’alah, b’shivto im ziknei aretz.
    Sadin as’tah vatimkor, v’chagor nat’nah la’kna’ani.
    Oz v’hadar l’vushah, vatischak l’yom acharon.
    Piha pat’cha b’chochmah, v’torat chesed al l’shonah.
    Tsofiya halichot beita, v’lechem atzlut lo tochel.
    Kamu vaneha v’y’ashruhah, ba’alah vay’hal’lah.
    Rabot banot asu chayil, v’at alit al kulanah.
    Sheker hachen v’hevel hayofi, ishah yir’at adonai hi tithalal.
    T’nu lah mip’ri yadeha, vihal’luha bash’arim ma’aseha.
    אֵשֶׁת חַֽיִל מִי יִמְצָא, וְרָחֹק מִפְּנִינִים מִכְרָהּ.
    בָּֽטַח בָּהּ לֵב בַּעְלָהּ, וְשָׁלָל לֹא יֶחְסָר.
    גְּמָלַֽתְהוּ טוֹב וְלֹא רָע, כֹּל יְמֵי חַיֶּיהָ.
    דָּרְשָֽׁה צֶמֶר וּפִשְׁתִּים, וַתַּֽעַשׂ בְּחֵפֶץ כַּפֶּיהָ.
    הָיְתָה כָּאֳנִיּוֹת סוֹחֵר, מִמֶּרְחָק תָּבִיא לַחְמָהּ.
    וַתָּקָם בְּעוֹד לַיְלָה, וַתִּתֵּן טֶרֶף לְבֵיתָהּ וְחֹק לְנַעֲרֹתֶיהָ.
    זָמְמָה שָׂדֶה וַתִּקָּחֵהוּ, מִפְּרִי כַפֶּיהָ נָטְעָה כָּֽרֶם.
    חָגְרָה בְעוֹז מָתְנֶיהָ, וַתְּאַמֵּץ זְרוֹעֹתֶיהָ.
    טָֽעֲמָה כִּי טוֹב סַחְרָהּ, לֹא יִכְבֶּה בַלַּֽיְלָה נֵרָהּ.
    יָדֶיהָ שִׁלְּחָה בַכִּישׁוֹר, וְכַפֶּיהָ תָּֽמְכוּ פָֽלֶך.
    כַּפָּהּ פָּרְשָֹה לֶעָנִי, וְיָדֶיהָ שִׁלְּחָה לָאֶבְיוֹן.
    לֹא תִירָא לְבֵיתָהּ מִשָּֽׁלֶג, כִּי כָל־בֵּיתָהּ לָבֻשׁ שָׁנִים.
    מַרְבַדִּים עָשׂתָה־לָּהּ, שֵׁשׁ וְאַרְגָּמָן לְבוּשָׁהּ.
    נוֹדָע בַּשְּׁעָרִים בַּעְלָהּ, בְּשִׁבְתּוֹ עִם זִקְנֵי־אָרֶץ.
    סָדִין עָשׂתָה וַתִּמְכֹּר, וַחֲגוֹר נָתְנָה לַכְּנַעֲנִי.
    עוֹז וְהָדָר לְבוּשָׁהּ, וַתִּשׂחַק לְיוֹם אַחֲרוֹן.
    פִּֽיהָ פָּתְחָה בְחָכְמָה, וְתֽוֹרַת חֶֽסֶד עַל לְשׁוֹנָהּ:
    צוֹפִיָּה הֲלִיכוֹת בֵּיתָהּ, וְלֶֽחֶם עַצְלוּת לֹא תֹאכֵל:
    קָמוּ בָנֶֽיהָ וַיְּאַשְּׁרֽוּהָ, בַּעְלָהּ וַיְהַלְלָהּ:
    רַבּוֹת בָּנוֹת עָֽשׂוּ חָֽיִל, וְאַתְּ עָלִית עַל כֻּלָּנָה:
    שֶֽׁקֶר הַחֵן וְהֶֽבֶל הַיֹּֽפִי, אִשָּׁה יִרְאַת ה׳ הִיא תִתְהַלָּל:
    תְּנוּ לָהּ מִפְּרִי יָדֶֽיהָ, וִיהַלְלֽוּהָ בַשְּׁעָרִים מַעֲשֽׂיהָ:

    Translation:
    10 A woman of valour who can find? for her price is far above rubies.
    11 The heart of her husband doth safely trust in her, and he hath no lack of gain.
    12 She doeth him good and not evil all the days of her life.
    13 She seeketh wool and flax, and worketh willingly​ with her hands.
    14 She is like the merchant-​ships; she bringeth her food from afar.
    15 She riseth also while it is yet night, and giveth food to her household​​​​, and a portion to her maidens.
    16 She considere​th a field, and buyeth it; with the fruit of her hands she planteth a vineyard.​
    17 She girdeth her loins with strength,​ and maketh strong her arms.
    18 She perceivet​h that her merchandi​se is good; her lamp goeth not out by night.
    19 She layeth her hands to the distaff, and her hands hold the spindle.
    20 She stretchet​h out her hand to the poor; yea, she reacheth forth her hands to the needy.
    21 She is not afraid of the snow for her household​​​​; for all her household​​​​ are clothed with scarlet.
    22 She maketh for herself coverlets​; her clothing is fine linen and purple.
    23 Her husband is known in the gates, when he sitteth among the elders of the land.
    24 She maketh linen garments and selleth them; and deliveret​h girdles unto the merchant.​
    25 Strength and dignity are her clothing;​ and she laugheth at the time to come.
    26 She openeth her mouth with wisdom; and the law of kindness is on her tongue.
    27 She looketh well to the ways of her household​​​​, and eateth not the bread of idleness.​
    28 Her children rise up, and call her blessed; her husband also, and he praiseth her:
    29 ‘Many daughters​ have done valiantly​, but thou excellest​ them all.’
    30 Grace is deceitful​, and beauty is vain; but a woman that feareth the LORD, she shall be praised.
    31 Give her of the fruit of her hands; and let her works praise her in the gates.

    Trans​lation source: Jewish Publicati​on Society Bible (1917) (public domain)

    Information:
    from the book of Proverbs (from the Bible), chapter 31:10-31. Traditionally sung or read before Kiddush Friday Night, after “Shalom Aleichem”.

  • Oy Mama Bin Ikh Farlibt

    When he plays a beautiful and heartfelt
    Jewish melody on his fiddle,
    oh, Mama, everything feels so good.
    Then, with his gorgeous dark eyes,
    he seduced me.
    Oh, Mama, I’m so happy.
    And when he says, “Hey there, girl,
    you are so lovely and delicate,”
    and when his playing creeps into my heart,
    I want to dance,
    I want to sing.
    Oh dear, I am starting to prance.
    I can no longer live without him.
    Oh, Mama, I’m in love.…
    Oh, Mama, I’m in love.…
    A young klezmer, my devoted mama,
    is the only thing on my mind.
    I cry and laugh and don’t know, Mama,
    what’s going on with me.
    Oh, Mama, I’m in love.…
    Oh, Mama, I’m in love.…
    I want to hug the whole world
    and squeeze it close to me.
    Oh, Mama, I’m in love.…
    ven er tseshpilt zikh af zayn fidl
    a sheyn, hartsik, yidish lidl
    oy, mame, vert mir gut on a shier
    mit zayne sheyne, shvartse oygn
    hot er dan mir tsugetsoygn
    oy, mame, voyl un gut iz mir.
    un ven er zog , “hey, du, meydl,
    bist dokh azoy lib un eydl,”
    un zayn shpiln krikht in hartsn arayn,
    vilt zikh tantsn,
    vilt zikh zingen.
    oy gvald, ikh ver tsushpringen.
    on im, oy, ken ikh nit mer zayn:
    oy, mame, bin ikh farlibt …
    oy, mame, bin ikh farlibt …
    a klezmer yingl, mame getraye,
    ligt mir nor in zin,
    ikh veyn un lakh un veys nisht, mame,
    af velkher vel ikh bin.
    oy, mame, bin ikh farlibt …
    oy, mame, bin ikh farlibt …
    kh’volt di gantse vel arumgenumen,
    un tsugedrikt tsu zikh, oy!
    oy, mame, bin ikh farlibt …

  • Belz

    Tell me, old man, tell me quickly because I want to know everything now:
    How does the little house look that once sparkled?
    Does the little tree I planted still bloom?

    — The little house is old, overgrown with grass,
    The old roof is crumbling,
    The windows are without glass,
    The attic is crooked,
    The walls bent.
    You’d never recognize it.

    Belz, my little town, Belz,
    My little home where I spent my childhood years.
    Belz, my little town, Belz, in the poor little house where I laughed with all the children.

    Every shabes I’d run to read by the river.

    Belz, my little town, Belz, my little home where I had so many beautiful dreams.

    Dertseyl mir, alter,
    Dertseyl mir geshvind,
    Vayl ikh vil visn
    Ales atsind;
    Vi zet oys dos shtibl,
    Vos hot a mol geglantst,
    Tsi blit nokh dos beymele,
    Vos ikh bog farflantst?

    — Dos shtibl iz alt,
    Farvaksn mit mokh un groz,
    Der alter dakh tsefalt,
    Der fentster on a gloz,
    Der ganik iz krum,
    Tseboygn di vent,
    Du volst dos shoyn mer
    Gornit derkent.

    Refrain:
    Belz — mayn shtetele Belz,
    Mayn heymele, vu ikh hob
    Mayne kindershe yorn farbrakht.
    Zayt ir a mol geven in. . .
    Belz, mayn shtetele Belz,
    In oremen shtibele
    Mit ale kinderlekh dort gelakht.

    Yedn shabes fleg ikh loyfn
    Dort mit der tkhine glaykh,
    Tsu zitsn unter dem grinem beymele,
    Leynen bay dem taykh.

    Belz, mayn shtetele Belz,
    Mayn heymele vu kh’hob gehat
    Di sheyne khaloymes a sakh.

    דערצײל מיר, אַלטער
    דערצײל מיר געשװינד,
    װײַל איך װיל װיסן
    אַלעס אַצינד;
    װי זעט אױס דאָס שטיבל,
    װאָס האָט אַ מאָל געגלאַנצט,
    צי בליט נאָך דאָס בײמעלע,
    װאָס איך האָב פֿאַרפֿלאַנצט!

    — דאָס שטיבל איז אַלט,
    פֿאַרװאָקסן מיט מאָך און גראָז,
    דער אַלטער דאַך צעפֿאַלט,
    דער פֿענצטער אָן אַ גלאָז,
    דער גאַניק איז קרום,
    צעבױגן די װענט,
    דו װאָלסט דאָס שױן מער
    גאָרניט דערקענט.

    רעפֿרײן:
    בעלז — מײַן שטעטעלע בעלז,
    מײַן הײמעלע, װוּ איך האָב
    מײַנע קינדערשע יאָרן פֿאַרבראַכט.
    זײַט איר אַ מאָל געװען אין . . .
    בעלז, מײַן שטעטעלע בעלז,
    אין אָרעמען שטיבעלע
    מיט אַלע קינדערלעך דאָרט געלאַכט.

    יעדן שבת פֿלעג איך לױפֿן
    דאָרט מיט דער תּחינה גלײַך,
    צו זיצן אונטער דעם גרינעם בײמעלע,
    לײענען בײַ דעם טײַך.

    בעלז, מײַן שטעטעלע בעלז,
    מײַן הײמעלע װוּ כ’האָב געהאַט
    די שײנע חלומות אַ סך.

  • Mekhuteneste Mayne

    My dear Mekhuteneste, faithful Mekhuteneste,
    oh, let us be in-laws forever.
    I’m giving you my daughter as a daughter-in-law,
    may she never fall out of favor with you.

    My dear Makhuteneste, faithful Makhuteneste,
    don’t wake my child up early in the morning,
    and if you should see a fault in her,
    may you overlook it as if you were her own mother.

    My dear Makhuteneste, faithful Makhuteneste,
    We shed our blood in bearing children,
    and if you should see how much your son loves your daughter-in-law,
    do not, Heaven forbid, be annoyed by it.

    My dear Makhuteneste, faithful Makhuteneste,
    my daughter comes to you in a wig*,
    and if you turn out to be a torment, an evil mother-in-law,
    [you should know] my daughter is also a piece of work!

    Makhuteneste. The mother of your child’s fiancé(e) or spouse.

    * ”. . .in a wig”. That is, a grown, married woman.

    Mekhuteneste mayne, mekhuteneste getraye,
    Oy, lomir zayn oyf eybik mekhutonim,
    lkh gib aykh avek mayn tokhter far a shnur,
    Zi zol bay aykh nit onvern dos ponim.

    Mekhuteneste mayne, mekhuteneste getraye,
    Mayn kind zolt ir in der fri nit vekn,
    Un tomer vet ir zen an avle oyf mayn kind,
    Vi an eygene mame zolt ir dos fardekn.

    Mekhuteneste mayne, mekhuteneste getraye,
    Oyf kinder hobn tut men blut fargisn,
    Un tomer vet ir zen az der zun hot lib di shnur,
    Zol es aykh kholile nit fardrisn.

    Mekhuteneste mayne, mekhuteneste getraye,
    Mayn tokhter fort tsu aykh in a parikl,
    Un tomer vet ir zayn a shlak, a beyze shviger,
    lz mayn tokhter oykhet an antikl!

    מחותנתטע מײַנע, מחותּנתטע געטרײַע,
    אױ, לאָמיר זײַן אױף אײביק מחותּנים,
    איך גיב אײַך אַװעק מײַן טאָכטער פֿאַר אַ שנור
    זי זאָל בײַ אײַך ניט אָנװערן דאָס פּנים.

    מחותנתטע מײַנע, מחותּנתטע געטרײַע,
    מײַן קינד זאָלט איר אין דער פֿרי ניט װעקן,
    און טאַמער װעט איר זען אַן עװלה אױף מײַן קינד,
    װי אַן אײגענע מאַמע זאָלט איר דאָס פֿאַרדעקן.

    מחותנתטע מײַנע, מחותנתטע געטרײַע,
    אױף קינדער האָבן טוט מען בלוט פֿאַרגיסן,
    און טאָמער װעט איר זען אַז דער זון האָט ליב די שנור,
    זאָל עס אײַך חלילה ניט פֿאַרדריסן.

    מחותנתטע מײַנע, מחותּנתטע געטרײַע,
    מײַן טאָכטער פֿאָרט צו אײַך אין א פּאַריקל,
    און טאָמער װעט איר זײַן א שלאַק, אַ בײזע שװיגער,
    איז מײַן טאָכטער אױכעט אַן אַנטיקל!

  • Moyshele Mayn Fraynd

    How are you, Moyshele? You were my best friend once. Remember our pranks in kheyder and the teacher’s anger? And how are all our other friends? How often I think of them. Oh, if we could only recapture our youth and relive those sad but wonderful years.

    Vos makhstu epes, Moyshele?
    Kh’derken dikh nokh on blik,
    Du bist geven mayn khaverl
    Mit yorn fil tsurik,
    Un oykh in kheyder hobn mir
    Gelernt lang banand,
    Ot shteyt far mir der rebe nokh,
    Der kantshik in zayn hant.

    Refrain:
    Oy, vu nemt men tsurik di yorn,
    Yene sheyne tsayt?
    Oy, dos yunge sheyne lebn
    lz fun undz shoyn vayt;
    Oy, vu nemt men tsurik di yorn,
    Moyshele, mayn fraynd?
    Oy, nokh yenem beyzn rebn
    Benkt dos harts nokh haynt.

    Vi geyt es epes Berelen,
    Avremele vos makht?
    Un Zalmele un Yosele?
    Zeyer oft fun aykh getrakht,
    Gekholemt fun aykh, kinderlekh,
    Gezen zikh in der mit,
    Gevorn alte yidelekh —
    Vi shnel dos lebn flit.

    Refrain:
    Oy, vu nemt men tsurik di yorn. . .
    Oy, nokh yene yunge laydn
    Benkt dos harts nokh haynt.

    װאָס מאַכסטו עפּעס, משהלע?
    כ’דערקען דיך נאָך אָן בליק,
    דו ביסט געװען מײַן חבֿרל
    מיט יאָרן פֿיל צוריק,
    און אױך אין חדר האָבן מיר
    געלערנט לאַנג באַנאַנד,
    אָט שטײט פֿאַר מיר דער רבי נאָך,
    דער קאַנטשיק אין זײַן האַנט.

    רעפֿרײַן;
    אױ, װוּ נעמט מען צוריק די יאָרן,
    יענע שײנע צײַט,
    אױ, דאָס יונגע שײנע לעבן
    איז פֿון אונדז שױן װײַט;
    אױ, װוּ נעמט מען צוריק די יאָרן,
    משהלע, מײַן פֿרײַנד?
    אױ, נאָך יענעם בײזן רבין
    בענקט דאָס האַרץ נאָך הײַנט.

    װי גײט עס עפּעס בערעלען,
    אַבֿרהמעלע װאָס מאַכט?
    און זאַלמעלע און יאָסעלע?
    זײער אָפֿט פֿון אײַך געטראַכט;
    געחלומט פֿון אײַך, קינדערלעך,
    געזען זיך אין דער מיט,
    געװאָרן אלטע ײַדעלעך –
    וױ שנעל דאָס לעבן פֿליט.

    רעפֿרײן:
    אױ, װוּ נעמט מען צוריק די יאָרן. . .
    אױ, נאָך יענע יונגע לײדן
    בענקט דאָס האַרץ נאָך הײַנט.

  • Kum Leybke, Tantsn

    Leybke, mayn liber,
    Dos vet keyn guts nisht gebn,
    Du brengst mit dayn akshones
    Mir fun geduld aroys,
    Du muzst zikh lernen tantsn,
    Ikh shver bay undzer lebn,
    Eyle nisht, iz haynt mit undz nokh oys!

    Megst zikh zayn ver du bist,
    A farbrenter tsienist,
    A bundovyets, vemen geyt dos on?
    Ale “istn” zint a tsayt,
    Afile di agude-layt,
    Tantsn tango un tsharlston.

    Kum, Leybke, tantsn, shem zikh nit,
    Ikh vel dikh firn trit bay trit,
    Shtel zikh, mayn liber,
    Akegn iber,
    Un heyb tsuzamen mit mir on,
    Nem fest arum mikh, Leybke kroyn,
    Dos veys ikh zikher kenstu shoyn,
    Itst lomir shvebn
    Akh, sara lebn
    Ven s’tantst a porl tsharlston.

    Leybke, di mener,
    Zey grintlekh tsu derkenen,
    Der bester termometer
    Iz ven ikh tants mit zey.
    Velkhe shoyn bavaybte
    Un velkhe fray nokh zenen,
    Dos dergey ikh shoyn baym ershtn drey:
    Ver er iz a fayner man,
    Ver a lump, a sharlatan,
    Dos derken ikh, ven der tants heybt zikh on,
    Un derfar, Leybke kroyn,
    Vil ikh dir, un take shoyn,
    Lernen tango un tsharlston.

    Berke, a rekhter,
    Un brayndl zeyer a royte,
    Ersht nekhtn oyfn miting,
    Gekrigt zey hobn gor mies,
    Un haynt tantsn er mit Brayndlen.
    Er iz, kh’lebn, gor keyn shoyte,
    Vayl nor tantsn makht dos lebn zis.

    Kum, Leybke, tantsn, shem zikh nit,…

    לייבקע, מײַן ליבער,
    עס וועט קיין גוטס נישט געבן,
    דו ברענגסט מיט דײַן עקשנות
    מיר פֿון געדולד אַרויס,
    דו מוזסט זיך לערנען טאַנצן,
    איך שווער בײַ אונדזער לעבן,
    אלא נישט איז הײַנט שוין מיט אונדז אויס!

    מעגסטו זײַן ווער דו ביסט,
    אַ פֿאַרברענטער ציוניסט,
    אַ בונדאָוויעץ, וועמען גייט דאָס אָן?
    אַלע ,איסטן” זינט אַ צײַט,
    און אויך די אַגודה־לײַט,
    לערנען טאַנצן טשאַרלסטאָן.

    קום לייבקע טאַנצן, שעם זיך נישט,
    איך וועל דיר פֿירן טריט בײַ טריט,
    שטעל זיך, מײַן ליבער,
    אַקעגן איבער,
    און הייב צוזאַמען מיט מיר אָן.
    נעם פֿעסט אַרום מיר, לייבקע קרוין,
    דאָס ווייס איך זיכער, קענסטו שוין,
    יעצט לאָמיר שוועבן,
    אַך סאַראַ לעבן –
    װען ס’טאַנצט אַ פּאָרל טשאַרלסטאָן!

    לייבקע, די מענער
    זיי גרינטלעך צו דערקענען,
    דער בעסטער טערמאָמעטער
    איז ווען איך טאַנץ מיט זיי .
    וועלכע שוין באַווײַבטע
    און וועלכע פֿרײַ נאָך זענען,
    דאָס דערגײ איך שױן בײַם ערשטן דרײ:
    ווער ער איז אַ פֿײַנער מאַן,
    ווער אַ לומפּ, אַ שאַרלאַטאַן,
    דאָס דערקען איך װען דער טאַנץ הײבט זיך אָן,
    און דערפֿאַר, אוי לייבקע קרוין,
    װיל איך דיר, און טאַקע שוין,
    לערנען טאַנצן טשאַרלסטאָן.

    בערקע, אַ רעכטער,
    און ברײַנדל זייער אַ רויטע,
    ערשט נעכטן אויפֿן מיטינג,
    געקריגט זיי האָבן גאָר מיאוס,
    און הײַנט טאַנצט ער מיט ברײַנדלען.
    ער איז, כ’לעבן, גאָר קיין שוטה,
    ווײַל נאָר טאַנצן מאַכט דאָס לעבן זיס.

    קום לייבקע טאַנצן, שעם זיך נישט

    Leybke, mon chéri,
    Ça n’ira pas bien,
    Avec ton entêtement
    Tu abuses de ma patience,
    Tu dois apprendre à danser,
    Je le jure sur notre vie,
    Sinon, c’est fini entre nous aujourd’hui !

    Tu peux rester ce que tu es,
    Un sioniste fervent,
    Un bundiste, pour qui est-ce que ça compte ?
    Tous les “istes” depuis un moment,
    Et même les gens religieux,
    Dansent le tango et le charleston.

    Viens danser, Leybke, ne sois pas timide,
    Je te guiderai pas à pas,
    Place-toi, mon chéri,
    En face de moi,
    Et commence ensemble avec moi,
    Enlace-moi fort, Leybke chéri,
    Cela je le sais, tu connais déjà,
    Maintenant glissons !
    Ah, quelle vie,
    Quand un couple danse le charleston !

    Leybke, les hommes,
    On peut les reconnaître précisément,
    Le meilleur thermomètre
    C’est quand je danse avec eux.
    Lesquels sont déjà mariés
    Et lesquels sont encore libres,
    Cela je le découvre déjà au premier tour :
    Qui est un homme bien,
    Qui un gredin, un charlatan,
    Je le sais dès que la danse commence.
    Et pour ça, Leybke chéri,
    Je veux, vraiment déjà,
    T’apprendre le tango et le charleston.

    Berke, un type de droite,
    Et Brayndl, une rouge convaincue,
    Hier au meeting
    Ils se sont méchamment chamaillés.
    Et aujourd’hui il danse avec elle.
    Ma parole ! Il n’est pas si bête,
    Car seule la danse rend la vie douce.

    Viens danser, Leybke, ne sois pas timide…

  • Oyfn Pripetshik

    OYFN PRIPETCHIK
    Oyfn pripetchik brent a fayerl
    Un in shtub is heys.
    Un der rebbe lernt kleyne kinderlekh
    Dem alef-beyz.

    Gedenkt’zhe, kinderlekh,
    Gedenkt’zhe, tayere,
    Vos ir lernt do.
    Zogt’zhe nokhamol un take nokhamol,
    Komets alef-o.

    Lernt, kinderlekh, hot nit moyre.
    Yeder onheyb iz shver.
    Gliklekh iz der yid vos lernt toyre,
    Vos darfn mir nokh mer?

    Az ir vet, kinderlekh, elter vern,
    Vet ir aleyn farshteyn,
    Vifil in di oysyes lign trern
    Un vifil geveyn.

    Lernt, kinderlekh, mit groys kheyshik,
    Azoy zog ikh aykh on.
    Ver s’vet beser vun aykh kenen ivri,
    Der bakumt a fon.

    A fire burns on the hearth
    And it is warm in the little house.
    And the rabbi is teaching little children
    The alphabet.

    Remember, children,
    Remember, dear ones,
    What you learn here.
    Repeat and repeat yet again,
    Komets alef-o.

    ON THE HEARTH
    Learn, children, don’t be afraid.
    Every beginning is hard.
    Lucky is the Jew who studies Torah.
    What more do we need?

    When, children, you will grow older
    You will understand,
    How many tears lie in these letters
    And how much crying.

    Learn, children, with enthusiasm,
    As I instruct you.
    The one who learns Hebrew better
    Will receive a flag.

  • Vu nemt men a bisele mazl

    Vu nemt men a bisele Mazel ?
    Vu nemt men a bisele glik ?
    Dos redele zol zikh shoyn dreyen
    Un brengen mayn Mazel tsurik.

    Di velt , zi iz dokh bashafn
    Far ale mentshn glaykh.
    Vu nemt men a bisele khotsh a bisele ,
    vu nemt men a bisele glik

    ? Yorn fun tsores, yorn fun payn
    Tzaytn vos ergere keyn shoyn nisht zayn.
    Gegangen oyf vegn, fardorbn un shlekht
    Gematert di yorn di teg un di nekht
    Nit tsebrokhn bin ikh
    Un freg ikh di frage bay zikh…

    Vu nemt men a bisele Mazel
    ? Oy, vu nemt men a bisele glik
    ? Dos redele zol zikh shoyn dreyen
    Un brengen mayn Mazel tsurik.

    Di velt , zi iz dokh bashafn
    Far ale mentshn glaykh
    Vu nemt men a bisele,
    khotsh aza bisele
    ? Vu nemt men a bisele glik.

  • Shlimazi

    ikh vil aykh zugn eyn zakh
    in ikh zug ikh bin gerekht
    a mentsh vus hot im keyn mazl nisht
    es miz im zayn zeyer shlekht

    in fremde lender furn mir
    glikn dortn zikhn
    ober s’helfnt nisht ven shlimazl
    hoybt dir nukh tsi krikhn

    oy, vey, shlimazl, oy, vey, shlimazl
    di kenst dir gurnit helfn ven di host kayn mazl
    kenst nisht antloyfn, kayn glik nit koyfn
    ven dus shlimazl yugt dikh shtendik nukh

    mayn hafraynt hot gehat a shlekhte vayb
    in zi iz fin im avek
    zayn simkhe iz geveyzn groys
    zayn tsures iz shoyn an ek

    a vokh shpeyter tref ikh im
    a sof iz shoyn tsi zayn glik
    zayn vaybl hot kharute gekrign
    in zi hot gekert tsirik

    dus heyst shlimazl, oy, vey, shlimazl
    er kenisht gurnit helfn, er hot kayn mazl
    kenst nisht antloyfn, kayn glik nit koyfn
    ven dus shlimazl yugt dikh shtendik nukh

    oder, tsim bayshpil, zeyer groyser urem man
    vus nor deym hinger filt
    far letsn gelt koyft er a tsetl
    oyf loteri er shpilt

    der raykher khotsh er hot a sakh
    gevint in hot nokh mer
    in urem man khotsh shtark er vilt
    bay dem dales nebekh blaybt er

    vayl dus heyst shlimazl, oy, vey, shlimazl
    er kenisht gurnit helfn, er hot kayn mazl
    kenst nisht antloyfn, kayn glik nit koyfn
    ven dus shlimazl yugt dikh shtendik nukh

    a bukher hot a shidekh getun
    s‘hot oysgeredt nisht za’an
    a kale a miese in a kleyne
    nor mit a groysn nadan

    far der khipe vus iz gesheyn
    nisht gedakht far kayn shim yidn
    di kale iz fin im antloyfn
    in baym nadn er iz nor farblibn

    dus heyst…ah..ah…mazl, ot dus heyst mazl
    er darft zikh gurnisht zorgn vayl er hot dus mazl
    darft nisht antloyfn, zayn glik nisht koyfn
    vayl dus mazl yugt im shtendik nukh

    oy, hot er mazl, ot hot er mazl
    er darft zikh gurnisht zorgn vayl er hot dus mazl
    darft nisht antloyfn, zayn glik nisht koyfn
    vayl dus mazl yugt im shtendik nukh

    TRANSLATION
    by Arye Menachem
    MISFORTUNE
    I will tell you just one thing
    So that I am understood
    A man who’s down on his luck
    His life is not that good.

    We go all around the world
    Searching for our luck
    But when misfortune comes around
    You feel you are stuck.

    Yes, unlucky, yes, unlucky
    Nothing helps when you can’t get lucky
    There’s no cure, can’t luck procure
    When misfortune is always on your tail.

    My friend has got a real nasty wife,
    And she ran away from him.
    He was happy, full of joy
    His life was no longer grim.

    In a week we met again.
    His happiness is gone.
    His wife was overcome with guilt.
    Yesterday she came back at dawn.

    Yes, he’s unlucky, yes, unlucky
    He can do nothing now, he is unlucky
    There’s no cure, can’t luck procure
    When misfortune is always on your tail

    Or take, for instance, a real poor man,
    Who’s hungry all his days.
    With hope he gets a few cents
    And lottery he plays.

    The rich guy, who’s already packed,
    Wins and has even more,
    And the poor man who needs it so,
    Just he stays pauper as before.

    ‘Cause he’s unlucky, yes, unlucky
    He can do nothing now, he is unlucky
    There’s no cure, can’t luck procure
    When misfortune is always on your tail.

    I know a guy who arranged a match,
    Signed contract really fast.
    The bride to be was so ugly and mean
    With dowry truly large vast.

    Before the wedding, what took place,
    From such shame we should not know,
    The bride has ran away from him.
    He’s left with dowry alone.

    He is just un..ah..ah..he is so lucky, he’s so lucky.
    He has no worries since he is now so lucky.
    Needs no cure, luck to procure
    When good fortune is always on his tail.

  • Jerusalem of Gold (Yerushalayim Shel Zahav)
    0
  • Oseh Shalom

    עֹשֶׂה שָׁלוֹם בִּמְרוֹמָיו, הוּא יַעֲשֶׂה שָׁלוֹם
    עָלֵינוּ וְעַל כָּל יִשְׂרָאֵל [וְעַל כָּל־יוֹשְׁבֵי תֵבֵל,] וְאִמְרוּ: אָמֵן.

    Oseh shalom bi-m’romav, hu ya·aseh shalom aleinu v’al kol yisrael [v’al kol yoshvei teivel,] v’imru amen.

    May the one who creates peace on high bring peace to us and to all Israel [and to all who dwell on earth.] And we say: Amen.